Unngå høye skudd, gå inn nedenfra...
| Her går vi inn fra høyre side, så lavt vi bare ønsker før vi drar siktet inn mot figuren og løfter buen forsiktig oppover.. |
Vi nærmer oss målet og snart kan vi legge den aktuelle pinnen på treffpunktet og forsiktig starte med å klemme avtrekkeren inn. |
Det er få ting som vil gjøre bueskytingen din mer effektiv enn å friske opp selve avtrekkermetoden. Men, det kan være vanskelig å gjøre betydningsfulle forandringer, ettersom gamle vaner sitter som lynlim. Den beste måten å løsne gamle vaner på er - bokstavelig talt å starte med blanke ark.
Og det er nettopp det du skal gjøre nå. Starte uten noe som helst, kun en blank (svart) skytematte. Da elimineres treffpunktet fullstendig, her skal det kun fokuseres på teknikk – uten tanke på hvor pilen måtte treffe. Først da kan man re-programmere nervene til å akseptere et nytt skytemønster, uten å bli distrahert av forsøkene på å treffe noe.
En rifle er ment for presisjon, det samme er en bue - bare på kortere avstander. For å oppleve virkelig presisjon må du lære deg å gjennomføre et overraskende avtrekk. Og det gjør du som dette: Still deg opp på 5-6 meters avstand foran en skytematte (uten noen som helst blink påsatt). Fokuser på det å gjennomføre et perfekt skudd. Så lenge du ikke bryr deg om presisjon i treffet, kan du konsentrere deg fullt ut om hvert enkelt trinn og hva slags følelser de enkelte trinn produserer.
Dra opp buen, ankre streng og avtrekker der du normalt gjør det. Ikke sikt på noe spesielt, men hold deg innenfor matta. Så slapper du helt av - kjenn at du er avslappet i kropp og hode. Så begynner du å klemme avtrekkeren på releasen inn - sakte, sakte. Ikke bry deg om når avtrekket kommer. Plutselig vil buearmen bevege seg fremover og din avtrekkerarm bakover. Hvis du ikke kjenner denne overraskende ”eksplosjonen” så har du ikke klemt inn avtrekkeren gradvis, men i stedet rykket skuddet av. Forskjellen på disse to avtrekkene er enorm. Når man rykker i avtrekkeren tilfredsstiller man nervenes forventninger til hvordan/når et skudd avfyres. Ved å klemme avtrekkeren forsiktig vet man ikke nøyaktig når skuddet går, og dermed forventer man heller ingen ting.
Fortsett med denne blanke-blink-skytingen helt til du er komfortabel med den nye avtrekksmetoden. Så er tiden inne for å skyte mot en papirplate (ikke noe som kan minne om en blink, takk). Bruk et A3 eller A4-ark. Hold deg fortsatt på 5-6 meter og bare skyt hvor som helst på papiret. Forsøk å treffe det i hvert fall. Ta et par økter med dette, før du beveger deg bakover til 10 meter. Fortsett å sende piler inn i arket. Ideen er å beholde fokus på skyting/avtrekk, og ikke på presisjonen. Alt du gjør er å forsøke å treffe papiret. Fordi du nå benytter et såpass stort mål som et helt ark, vil overgangen til å virkelig sikte mot en mindre blink igjen bli relativt myk.
Det er dessuten en relativt vanlig feil å velge for små blinker når man trener. Når blinken er liten er den naturlig nok også vanskelig å se, og du vil bevege siktepinnen av og på blinken hele tiden bare for å ha mulighet til å se den. Mange skyter derfor best på 3D-figurer hvor målet er homogent, og du er tvunget til å sikte på et bestemt område på dyret (som på vanlig jakt). Det er lettere å sikte bedre under slike forhold, enn når du skal forsøke å treffe nocken på en konkurrents pil! For buejegeren er det ingen tvil om at trening på 3D-figurer/dyr er den absolutt beste treningen overhode. Men litt drilling på avtrekket må fortsatt gjøres: Dra opp buen, slapp fullstendig av og sikt pilen mot en blank skytematte. Du vil bli overrasket over hvor rolig du kan holde siktepinnen så lenge du ikke sikter på noe som helst. Så klemmer du inn avtrekkeren sakte, sakte. Verre er det ikke. Ideen er å overføre den samme grad av stabilitet som du har når du skyter på den tomme skytematta, til både ordinær blinkskyting og ikke minst til en virkelig jaktsituasjon.
Ved å lære seg å slappe av og la siktepinnen flyte på blinken, vil du snart finne ut at den gjør det motsatte av forventet; den begynner å slå seg til ro på et bestemt punkt. Litt terping på disse teknikkene vil sannsynligvis gjøre deg til en bedre bueskytter. Et siste tips; mange har problemer med at de treffer for høyt både på 3D-mål og i en ordentlig jaktsituasjon. Det er for øvrig helt normalt og har flere årsaker. De aller fleste av oss drar opp buen over det vi sikter på, og så senker vi pilen mot målet, med en viss fare for å trekke av for tidlig.
Prøv å gjøre det motsatte, dra opp buen under målet og beveg pilen inn mot siktepunktet fra undersiden. Selv om du trekker av for tidlig da, vil muligheten til å treffe lavt i brystet/lungene eller i hjertet, så absolutt være overhengende. Uansett, det er bedre å bomme på siktepunktet ditt med et noen centimeter under, enn det er å bomme med like mange centimetere over.
Rappet fra Petersen’s Bowhunting, oversatt og tilrettelagt av Hugo Pedersen
